Eksperter etterlyser nå økt fokus på energiforbruk og praksis før forbruk når det gjelder emballasje for å redusere engangsavfall.
Drivhusgasser forårsaket av høye fossile brenselutslipp og dårlig avfallshåndtering er to av de største utfordringene Afrikas beleggindustri står overfor, og derfor er det viktig å utvikle bærekraftige løsninger som ikke bare sikrer industriens bærekraft, men som også sikrer produsenter og aktører langs verdikjeden minimale forretningsutgifter og høy inntjening.
Eksperter etterlyser nå økt fokus på energiforbruk og praksis før forbruk når det gjelder emballasje for å redusere engangsavfall dersom regionen effektivt skal bidra til netto null innen 2050 og utvide sirkulariteten i beleggindustriens verdikjede.
Sør-Afrika
I Sør-Afrika har den store avhengigheten av fossildrevne energikilder for å drive driften av belegganlegg og mangelen på velregulerte og håndhevbare avfallshåndteringsprosedyrer tvunget noen av landets beleggselskaper til å velge investeringer i ren energiforsyning og emballasjeløsninger som kan gjenbrukes og resirkuleres av både produsenter og forbrukere.
For eksempel sier Cape Town-baserte Polyoak Packaging, et selskap som spesialiserer seg på design og produksjon av miljøansvarlig stiv plastemballasje for mat, drikke og industrielle applikasjoner, at klimaendringer og plastforurensning, som delvis tilskrives produksjonssektoren, inkludert beleggindustrien, er to av verdens «ondskapsfulle problemer», men som det finnes løsninger på for innovative aktører i beleggmarkedet.
Cohn Gibb, selskapets salgssjef, sa i Johannesburg i juni 2024 at energisektoren står for mer enn 75 % av klimagassutslippene, og at den globale energien kommer fra fossilt brensel. I Sør-Afrika står fossilt brensel for opptil 91 % av landets totale energi, sammenlignet med 80 % globalt, der kull dominerer den nasjonale strømforsyningen.
«Sør-Afrika er den 13. største utslipperen av klimagasser globalt, og har den mest karbonintensive energisektoren av G20-landene», sier han.
Eskom, Sør-Afrikas strømselskap, «er en ledende global produsent av klimagasser ettersom det slipper ut mer svoveldioksid enn USA og Kina til sammen», bemerker Gibb.
De høye utslippene av svoveldioksid har implikasjoner for Sør-Afrikas produksjonsprosess og -systemer, noe som utløser behovet for rene energialternativer.
Ønsket om å støtte den globale innsatsen for å redusere utslipp fra fossilt brensel og kutte ned på egne driftskostnader, samt dempe den vedvarende belastningsnedbrytningen som følge av Eskoms kostnader, har drevet Polyoak til fornybar energi som vil føre til at selskapet genererer nesten 5,4 millioner kWh årlig.
Den genererte rene energien «ville spare 5610 tonn CO2-utslipp årlig, noe som ville kreve 231 000 trær i året for å absorbere», sier Gibb.
Selv om den nye investeringen i fornybar energi er utilstrekkelig til å støtte Polyoaks drift, har selskapet i mellomtiden investert i generatorer for å sikre uavbrutt strømforsyning under belastningsutkoblinger for optimal produksjonseffektivitet.
Andre steder sier Gibb at Sør-Afrika er et av landene med de verste avfallshåndteringspraksisene i verden, og at det ville kreve innovative emballasjeløsninger fra beleggprodusenter for å redusere mengden ikke-gjenbrukbart og ikke-resirkulerbart avfall i et land der opptil 35 % av husholdningene ikke har noen form for avfallsinnsamling. En stor andel av generert avfall blir ulovlig dumpet og kastet i avfallscontainere, som ofte utvider uformelle bosetninger, ifølge Gibb.
Gjenbrukbar emballasje
Den største utfordringen med avfallshåndtering kommer fra plast- og beleggemballasjefirmaer og leverandører som har en mulighet til å redusere belastningen på miljøet gjennom langvarig, gjenbrukbar emballasje som enkelt kan resirkuleres om nødvendig.
I 2023 utviklet Sør-Afrikas departement for skogbruk, fiskeri og miljø landets retningslinjer for emballasje som dekker fire kategorier av emballasjestrømmer av metaller, glass, papir og plast.
Retningslinjen, ifølge departementet, er å bidra til å «redusere mengden emballasje som ender opp på søppelfyllinger ved å forbedre produktdesign, øke kvaliteten på produksjonspraksis og fremme avfallsforebygging».
«Et av hovedmålene med denne emballasjeretningslinjen er å hjelpe designere innen alle former for emballasje med en bedre forståelse av de miljømessige konsekvensene av designbeslutningene deres, og dermed fremme god miljøpraksis uten å begrense valgfriheten», sa tidligere DFFE-minister Creecy Barbara, som siden har blitt flyttet til samferdselsdepartementet.
Gibb sier at selskapets ledelse hos Polyoak har jobbet videre med papiremballasjen sin, som fokuserer på «gjenbruk av kartonger for å redde trær». Polyoaks kartonger er laget av matkvalitetspapp av sikkerhetsmessige årsaker.
«I gjennomsnitt kreves det 17 trær for å produsere ett tonn karbonplate», sier Gibb.
«Vår returordning for kartonger muliggjør gjenbruk av hver kartong i gjennomsnitt fem ganger», legger han til, og viser til milepælen i 2021 med å kjøpe 1600 tonn nye kartonger, gjenbruke dem og dermed redde 6400 trær.»
Gibb anslår at gjenbruk av kartonger sparer 108 800 trær på over ett år, tilsvarende én million trær på ti år.
DFFE anslår at mer enn 12 millioner tonn papir og papiremballasje har blitt gjenvunnet for resirkulering i landet de siste 10 årene, og myndighetene sier at mer enn 71 % av gjenvinnbart papir og emballasje ble samlet inn i 2018, noe som tilsvarer 1 285 millioner tonn.
Men den største utfordringen Sør-Afrika står overfor, som i mange afrikanske land, er den økende uregulerte avhendingen av plast, spesielt plastpellets eller -nurdles.
«Plastindustrien må forhindre utslipp av plastpellets, -flak eller -pulver i miljøet fra produksjons- og distribusjonsanlegg», sa Gibb.
For tiden kjører Polyoak en kampanje kalt «catch that pellet drive» som har som mål å forhindre plastpellets før de havner i Sør-Afrikas overvannsavløp.
«Dessverre blir plastpellets forvekslet med velsmakende måltider for mange fisk og fugler etter at de har sklidd gjennom overvannsavløpene der de ender opp i elvene våre, nedstrøms ut i havet og til slutt skylles opp på strendene våre.»
Plastpelletsene stammer fra mikroplast utvunnet fra dekkstøv og mikrofiber fra vask og tørking i tørketrommel av nylon- og polyesterklær.
Minst 87 % av mikroplasten har blitt omsatt til veimerkinger (7 %), mikrofiber (35 %), bystøv (24 %), dekk (28 %) og nudler (0,3 %).
Situasjonen vil sannsynligvis vedvare, ettersom DFFE sier at Sør-Afrika ikke har «storskala programmer for håndtering av forbruksavfall for separasjon og prosessering av biologisk nedbrytbar og komposterbar emballasje».
«Som en konsekvens har disse materialene ingen egenverdi for formelle eller uformelle avfallsinnsamlere, så produktene vil sannsynligvis forbli i miljøet eller i beste fall ende opp på søppelfyllingen», sa DFFE.
Dette til tross for at det finnes paragraf 29 og 41 i forbrukervernloven og paragraf 27(1) og 2) i standardloven av 2008, som forbyr falske, misvisende eller villedende påstander om produkteingredienser eller ytelsesegenskaper, samt at bedrifter falskt påstår eller opererer på en måte som sannsynligvis «skaper inntrykk av at produktene er i samsvar med en sørafrikansk nasjonal standard eller andre publikasjoner fra SABS».
På kort til mellomlang sikt oppfordrer DFFE selskaper til å redusere miljøpåvirkningen av produkter og tjenester gjennom hele livssyklusen, «ettersom klimaendringer og bærekraft er samfunnets største utfordringer i dag, er det avgjørende for».
Publisert: 22. august 2024
