Eksperter etterlyser nå økt fokus på energiforbruk og førforbrukspraksis når det gjelder emballasje for å redusere engangsavfall.
Drivhusgass (GHG) forårsaket av mye fossilt brensel og dårlig avfallshåndteringspraksis er to av de ledende utfordringene Afrikas malingsindustri står overfor, og derfor haster det med å innovere bærekraftige løsninger som ikke bare ivaretar industriens bærekraft, men også sikrer produsenter og aktører verdikjede med minimale forretningsutgifter og høy inntjening.
Eksperter etterlyser nå økt fokus på energiforbruk og pre-konsumpsjonspraksis når det gjelder emballasje for å redusere engangsavfall dersom regionen effektivt skal bidra til netto null innen 2050 og utvide sirkulæriteten i malingsindustriens verdikjede.
Sør-Afrika
I Sør-Afrika har den store avhengigheten av fossildrevne energikilder for å drive belegningsanleggenes drift og fraværet av godt regulerte og håndhevbare prosedyrer for avfallshåndtering tvunget noen av landets malingsselskaper til å velge investeringer i ren energiforsyning og emballasjeløsninger. som kan gjenbrukes og resirkuleres av både produsenter og deres forbrukere.
For eksempel sier Cape Town-baserte Polyoak Packaging, et selskap som spesialiserer seg på design og produksjon av miljømessig ansvarlig stiv plastemballasje for mat, drikke og industrielle applikasjoner, klimaendringer og plastforurensning, som delvis tilskrives produksjonssektoren inkludert beleggindustrien, er to av verdens "ondskapsfulle problemer", men for hvilke løsninger er tilgjengelige for innovative beleggsmarkedsaktører.
Cohn Gibb, selskapets salgssjef, sa i Johannesburg i juni 2024 at energisektoren står for mer enn 75 % av klimagassutslippene med den globale energien som kommer fra fossilt brensel. I Sør-Afrika står fossilt brensel for opptil 91 % av landets totale energi sammenlignet med 80 % globalt med kull som dominerer den nasjonale strømforsyningen.
"Sør-Afrika er den 13. største klimagassutslipperen globalt med den mest karbonintensive energisektoren i G20-landene," sier han.
Eskom, Sør-Afrikas kraftverk, "er en global produsent av drivhusgasser ettersom det slipper ut mer svoveldioksid enn USA og Kina til sammen," observerer Gibb.
De høye utslippene av svoveldioksid har implikasjoner for Sør-Afrikas produksjonsprosess og systemer som utløser behovet for rene energialternativer.
Ønsket om å støtte den globale innsatsen for å redusere fossilt brenseldrevne utslipp og kutte ned på egne driftskostnader, samt redusere den vedvarende belastningen pålagt av Eskom-kostnadene, har drevet Polyoak til fornybar energi som vil føre til at selskapet genererer nesten 5,4 millioner kwh årlig. .
Den genererte rene energien "ville spare 5 610 tonn CO2-utslipp årlig som ville kreve 231 000 trær i året å absorbere," sier Gibb.
Selv om den nye investeringen i fornybar energi er utilstrekkelig til å støtte Polyoaks virksomhet, har selskapet i mellomtiden investert i generatorer for å sikre uavbrutt strømforsyning under belastningsreduksjon for optimal produksjonseffektivitet.
Andre steder sier Gibb at Sør-Afrika er et av landene med den verste avfallshåndteringspraksisen i verden, og at det vil kreve emballasjeinnovasjonsløsninger fra beleggprodusenter for å redusere mengden ikke-gjenbrukbart og ikke-resirkulerbart avfall i et land hvor opptil 35 % av husholdningene har ingen form for søppelinnsamling. En stor andel av avfallet som genereres blir ulovlig dumpet og kastet i elver som ofte utvider uformelle bosetninger, ifølge Gibb.
Gjenbrukbar emballasje
Den største avfallshåndteringsutfordringen kommer fra plast- og beleggemballasjefirmaer og leverandører har en mulighet til å redusere belastningen på miljøet gjennom langvarig gjenbrukbar emballasje som enkelt kan resirkuleres ved behov.
I 2023 utviklet Sør-Afrikas avdeling for skogbruk og fiskeri og miljø landets retningslinjer for emballasje som dekker fire kategorier av emballasjematerialstrømmer av metall, glass, papir og plast.
Retningslinjen, sa avdelingen, er å hjelpe "redusere volumet av emballasje som havner på deponier ved å forbedre produktdesign, øke kvaliteten på produksjonspraksis og fremme avfallsforebygging."
"Et av hovedmålene med denne emballasjeretningslinjen er å hjelpe designere i alle former for emballasje med en bedre forståelse av de miljømessige implikasjonene av deres designbeslutninger, og dermed fremme god miljøpraksis uten å begrense valgmuligheter," sa tidligere DFFE-minister Creecy Barbara, som har siden blitt flyttet til samferdselsavdelingen.
Hos Polyoak, sier Gibb, har selskapets ledelse presset på med papiremballasjen som fokuserer på "gjenbruk av kartonger for å redde trær." Polyoaks kartonger er laget av næringsmiddelkartong av sikkerhetsmessige årsaker.
"I gjennomsnitt tar det 17 trær til å produsere ett tonn karbonplater," sier Gibb.
«Vår returordning for kartonger letter gjenbruk av hver kartong i gjennomsnitt fem ganger», legger han til, og siterer milepælen i 2021 med å kjøpe 1600 tonn nye kartonger, og gjenbruke dem og dermed spare 6400 trær.»
Gibb anslår at gjenbruk av kartonger på mer enn ett år sparer 108 800 trær, tilsvarende en million trær på 10 år.
DFFE anslår at mer enn 12 millioner tonn papir og papiremballasje har blitt gjenvunnet for resirkulering i landet i løpet av de siste 10 årene, og regjeringen sa at mer enn 71 % av gjenvinnbart papir og emballasje ble samlet inn i 2018, tilsvarende 1 285 millioner tonn.
Men den største utfordringen Sør-Afrika står overfor, som i mange afrikanske land, er den økende uregulerte deponeringen av plast, spesielt plastpellets eller nurdles.
"Plastindustrien må forhindre søl av plastpellets, flak eller pulver til miljøet fra produksjons- og distribusjonsanlegg," sa Gibb.
For øyeblikket kjører Polyoak en kampanje kalt "catch that pellet drive" som har som mål å forhindre plastpellets før de kommer inn i Sør-Afrikas overvannsavløp.
"Dessverre blir plastpellets forvekslet som velsmakende måltider for mange fisker og fugler etter å ha sluppet gjennom overvannsavløpene der de tar seg inn i elvene våre som går nedstrøms i havet og til slutt skyller opp på strendene våre."
Plastpelletene stammer fra mikroplast som stammer fra dekkstøv og mikrofiber fra vask og tørketrommel av nylon- og polyesterklær.
Minst 87 % av mikroplasten har blitt handlet med veimerking (7 %), mikrofiber (35 %), bystøv (24 %), dekk (28 %) og nurdler (0,3 %).
Situasjonen vil sannsynligvis vedvare ettersom DFFE sier at Sør-Afrika ikke har "ingen storskala avfallshåndteringsprogrammer etter forbruker for separering og prosessering av biologisk nedbrytbar og komposterbar emballasje.
"Som en konsekvens har disse materialene ingen egenverdi for formelle eller uformelle avfallsinnsamlere, så produktene vil sannsynligvis forbli i miljøet eller i beste fall ende opp på deponi," sa DFFE.
Dette til tross for eksistensen av Consumer Protection Act Sections 29 and 41 og Standards Act 2008 Sections 27(1) & {2) som forbyr falske, villedende eller villedende påstander angående produktingredienser eller ytelsesegenskaper, samt virksomheter fra å feilaktig hevde eller operere i en måte som sannsynligvis «skaper inntrykk av at produktene er i samsvar med en sørafrikansk nasjonal standard eller andre publikasjoner av SABS».
På kort til mellomlang sikt oppfordrer DFFE bedrifter til å redusere miljøpåvirkningen av produkter og tjenester gjennom hele livssyklusen "ettersom klimaendringer og bærekraft er samfunnets største utfordringer i dag, er det viktig for."
Innleggstid: 22. august 2024
